CPS i prosess-skriving

CPS i prosess-skriving

Stil, utredninger og analyser

På denne siden finner du tre måter å bruke CPS til å skrive en oppgave:

• Rapport/stil bygget opp etter CPS-modellen
• CPS til en forberedende analyse
• CPS med oppgaven/stilen som problemet

Å lage en stil, en utredning eller analyse krever ofte kreativitet.

Det meste av det som er gjennomgått på nettstedet kreativtnorge av kreative metoder og teknikker, gjelder også for denne typen oppgaver.

For eksempel vil prinsippet om å dele opp og så sette sammen, gjelde for de fleste oppgaver av denne typen.

Vi vil også alltid bruke kriterier til valg og bearbeiding.

Mye vil vi bruke uten å være dette bevisst. Dette kan ofte bli enda bedre hvis vi bevisstgjør hva slags metoder og teknikker vi egentlig bruker.

Ofte pleier vi å si at å lære kreative metoder er å ta fram ting vi egentlig kan, finpusse og forbedre dette for så å legge det tilbake i hjernen igjen for mer ubevisst bruk.

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Kreativ undervisning
av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

Bruk CPS

CPS er spesielt anvendbart til denne typen oppgaver.

Når vi bruker CPS til skriveoppgaver, kaller vi det ofte prosess-skriving.

Ofte vil vi da bruke en tilpasset form av CPS, avhengig av problemet.

Vi kan gjennomføre en analyse og også skrive en rapport ved å følge CPS trinn for trinn.

Selve CPS-prosessen gir en analyse som tar utgangspunkt i problemet og som ender opp med en anbefalt handlingsplan.

Vi kan skrive en rapport etter denne trinnvise metoden.

På hvert trinn kan vi bruke divergens og konvergens. Divergensen består i å ta opp flere muligheter. Konvergensen i å velge ut de viktigste og beskrive dem nærmere.

Dvs. at vi først beskriver problemet og drøfter dette.

Så presenterer vi en rekke fakta. Det trenger ikke nødvendigvis være fakta, det kan også være forskjellige meninger som noen har.

Etter dette drøfter vi problemet i mer detalj og eventuelt andre problemer knyttet til det.

Så presenterer vi en del mulige måter å løse problemet på. Dette tilsvarer idétrinnet.

Løsningstrinnet er da å presentere de løsninger som vi anbefaler gjennomført. Videre kan vi vise hvordan disse oppfyller de kriterier vi setter for en god løsning.

På aksepttrinnet vil vi vise hvordan løsningen tilfredsstiller de som kan være involvert. Vi har også muligheter til å drøfte dette videre.

Og til slutt har vi en anbefalt handlingsplan.

En annen framgangsmåte er å først analysere problemet og finne løsninger ved hjelp av CPS. Så setter vi opp en disposisjon der vi tar ut momenter fra denne gjennomarbeidingen. Disse kan da gjerne presenteres i en helt annen rekkefølge enn det de hadde i CPS gjennomgangen.

En tredje måte å bruke CPS til stiler og analyser, er som følger:

Utgangspunkt for problemet er selve stiloppgaven.

Faktatrinnet er å finne flest mulige momenter som kan være med i stilen.

Her er det viktig å ha en ukritisk divergens.

I Fakta - konvergens velger vi ut de informasjonene vi ønsker å ta med i stilen.

Det vi nå gjør, er å stille to spørsmål til hvert av momentene vi har valgt ut på faktatrinnet. Disse to spørsmålene er:

• Hva skal skrives om dette momentet?
• Hvordan skal dette skrives?

Idétrinnet blir å svare på disse to spørsmålene.

Igjen kan vi ha først en divergent fase hvor vi ukritisk setter opp en del muligheter.

Konvergensen blir da å velge hva vi i virkeligheten skal skrive og hvordan vi skal skrive om dette.

Løsnings- og aksepttrinnet kan vi slå sammen til et bearbeidingstrinn.

Her tar vi hensyn til de kriterier som vi vil stilen skal oppfylle.

• Hva skal til for at stilen skal bli bra?

Vi setter opp en disposisjon og fyller ut med eventuelt flere momenter i denne.

Handlingsplanen blir å sette opp en plan for hvordan vi videre skal skrive stilen. Og handlingen blir å skrive den.

Du ka nå se på en konkret framgangsmåte for bruk av CPS til stilskriving.

En kreativ prosess for å skrive en stil med CPS prosess.