? ? ?

          NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET 

                                                    NIK     

 Forside Kreativitet Tjenester Temaer Nettverk Litteratur

 

Gjør løsningen mer akseptabel

Aksept av løsning

Gode løsninger blir ikke alltid godtatt

Det finnes ingen automatikk som gjør at gode løsninger automatisk blir godtatt.

Historien er full av eksempler på at oppfinnelser, ideer, produkter, kunstverk osv. som er blitt en suksess til slutt, er blitt forkastet gang på gang før de kom så langt.

Få løsningen akseptert

Å få løsningen akseptert er derfor en del av problemløsningen.

Du kan gå gjennom følgende trinn for å gjøre en løsning mer akseptabel.

  1. Finn ut hvem som kan påvirke løsningen og hvem som kan bli påvirket av den.

  2. Finn ut hva de vil legge vekt. Eller med andre ord: Hvilke kriterier har de i forhold til løsningen. Dette kaller vi akseptkriteriene.

  3. Vurder ideene til løsning. Hvordan oppfyller disse akseptkriteriene?

  4. Velg eventuelt ut andre ideer enn de du først hadde valgt. Bruk akseptkriteriene i denne valgprosessen.

  5. Bearbeid de valgte ideene (valgt idé = løsning) ved hjelp av akseptkriteriene.

 

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Praktisk nytenkning - Systematisk og kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth

 

 

 

 

 

 

 

 

Gjør løsningen mer akseptabel

1 Hvem som kan påvirke løsningen?

Finn ut hvem som kan påvirke løsningen og hvem som kan bli påvirket av den.

Hvem gir aksept?

Med å gi aksept mener vi ikke bare hvem som kan bestemme om løsningen skal gjennomføres eller ikke, men alle som kan innvirke på gjennomføringen på en eller annen måte.

Vi må da finne ut hvem som kan bli berørt av løsningen, og hvem som er berørt av problemet og av de problemene som henger sammen med det. Det vil også si andre problemer som blir løst eller oppstår når hovedproblemet blir løst.

Hvem ønsker at problemet skal løses? Og hvem ønsker at det ikke skal løses? Dette kan også være viktige spørsmål.

Det som er avgjørende i vår sammenheng, er i hvilken grad folk kan påvirke gjennomføringen av løsningen i en eller annen retning. Det vil si, hva kan de gjøre som er til hjelp eller til ugagn? Her bør vi også være oppmerksomme på dem som kan påvirke indirekte gjennom andre.

De forskjellige personene blir berørt på forskjellige måter av problemet. De har også forskjellige forhold til det, og til løsningen av det.

Hva slags informasjoner de har om problemet og løsningen, og hvordan de får disse, er også viktig for hvordan de gir aksept. Og selvsagt er det viktig å vite hvordan de tar beslutningene, og hvorfor.

2 Finn akseptkriteriene

Finn ut hva de berørte vil legge vekt på. Eller med andre ord:

Hvilke kriterier har de i forhold til løsningen.

Dette kaller vi akseptkriteriene.

Det finnes alltid kriterier som blir brukt når noen finner ut i hvilken grad de gir aksept eller ikke. Spørsmålet er: Hvilke?

Svarene på spørsmålene hvem, hva og hvordan vil gi et godt grunnlag for å finne akseptkriteriene.

Ikke alle kriterier er like viktige.

En klargjøring av akseptkriteriene omfatter også å vurdere hvor viktige hvert av dem er.

Etter at vi har funnet kriteriene, velger vi ut de som er viktigst.

Nettstedet kreativtnorge inneholder en egen side om kriterier for valg. Se:

KRITERIER

3 Vurder ideene (Løsningene) mot akseptkriteriene

Vurder ideene til løsning.

Hvordan oppfyller disse akseptkriteriene?

Spesielt de viktigste akseptkriteriene.

4 Velg eventuelt ut andre ideer

Velg eventuelt ut andre ideer enn de du først hadde valgt.

Bruk akseptkriteriene i denne valgprosessen.

5 Bearbeid videre

Når vi har funnet kriteriene for aksept, er neste skritt å bearbeide løsningene videre. Det vil si å forandre dem slik at de blir bedre tilpasset akseptkriteriene.

Det kan være en hjelp å forestille seg hvordan du vil gå fram for å få løsningen akseptert, eller hvordan løsningen vil utvikle seg og komme til syne for de personene som skal gi aksept.

Å gjøre løsningen mer akseptabel kan ses som et nytt problem som skal løses. Vi trenger da informasjon, nye formuleringer av problemet, nye ideer.

Konstruktive kommentarer er en effektiv metode for bearbeiding også i akseptfasen.

Pass på at du ikke mister de gode sidene ved løsningene i løpet av bearbeidingen. Det er lett å samle seg for sterkt om de sidene vi ser på i øyeblikket og dermed bli blinde for andre sider.

Det kan derfor være nødvendig å gå tilbake og se hvordan de løsningene vi har bearbeidet, tilfredsstiller de tidligere kriteriene. Det vil si de kriteriene vi brukte i valget av ideer og i bearbeidingen av disse til løsninger.

Vær ikke redd for å ta fram igjen ideer som du har forkastet, men som du nå vil ha likevel.

Det kan også dukke opp helt nye ideer. Dette kan være et resultat av nye opplysninger eller av nye stimuli som følger av arbeidet. Underbevisstheten har også fått bedre tid og kan nå komme med noe nytt.

Eksempel på akseptkriterier

Den villfarne flygeren

Vi ser på problemet med en amatørflyger som har problemer og kan komme til å styrte ned i et bebodd område.

1 Hvem gir aksept?

Følgende personer kan være involvert i aksepten:

  • Flygeren

  • Flyplasspersonalet

  • Familie og bekjente av flygeren

  • Politiet

  • Myndighetene

  • Andre flygere

I vårt problem vil flygeren, flyplasspersonalet og politiet bli berørt på forskjellig måte av løsningen. De blir informert på forskjellig måte. Og de tar sine beslutninger på forskjellig måte og ut fra forskjellige kriterier.

2 Aseptkriteriene

Flygeren vil antakelig ha kriterier som:

  • Jeg skal overleve.

  • Jeg skal ikke bli skadd.

  • Det skal gå minst mulig utover min fortsatte karriere som flyger.

Politiet vil sikkert være enige i de to første av disse kriteriene, men det tredje er ikke like viktige for dem som for flygeren. Politiet vil også ha med kriterier som:

  • Flyet skal ikke falle ned over deres by.

  • Andre mennesker bør ikke komme til skade.