|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
7 FÅ FRAM IDEENE
Dersom jeg får 300 ideer på et år og bare en er brukbar,
er jeg fornøyd. Modige ideer er som sjakkbrikker som flyttes framover. De kan
bli slått, men de kan også være starten på en seier. Det er umulig å tenke uten bilder. Det som nå er bevist, var en gang bare fantasi.
KVANTITET GIR KVALITET Jo flere ideer du har å velge mellom, desto bedre. Modellen er igjen naturen. Den kan være svært ødsel. Den øser ut i mengder for at noen skal kunne utvikle seg og vokse opp. Det gjelder derfor å få så mange ideer som mulig innenfor de tidsrammene vi har. Gode ideer, dårlige, nye, gamle, tradisjonelle og utradisjonelle. Når du har mange ideer, er det større sannsynlighet for at du har noen gode blant dem. Det er lett å få ideer. Ofte kommer de av seg selv hvis de bare får lov til å slippe fram. For å få til dette er det nødvendig å utsette vurderingene til slutt. I tillegg kan vi bruke forskjellige metoder som kan være til hjelp når vi skal ha tak i flere ideer. Hensikten med å bruke metodene er å stimulere hjernen. Det kan være for å få tankene vekk fra problemet, for å få i gang inkubasjon og andre underbevisste tankeprosesser, og for å gi ideer direkte eller gjennom analogier og assosiasjoner.
---------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvordan går du fram for å stimulere tankegangen din? -----------------------------------------------------------
SE PÅ INFORMASJONEN OG PROBLEMENE Først ser vi på problemene. Det vil si de forskjellige formuleringene vi har gitt av problemet, også av delproblemene. Det er viktigst å se på de problemformuleringene vi valgte ut for å gå videre med. Vi bør bruke mest tid på disse, men vi bør også se om de andre formuleringene kan gi oss noen ideer. Så ser vi på informasjonene vi har samlet. Også her bør vi prioritere de viktigste, selv om vi også bør se på de andre.
BYGG VIDERE PÅ IDEENE Etter hvert som vi finner ideer, prøver vi å bruke dem til å finne enda flere. Vi kan sammenligne ideene med hverandre, med problemformuleringene og med opplysningene. Bare å gjøre dette kan gi nye ideer.
FINN IDEER FOR DELPROBLEMENE Som nevnt består mange problemer av forskjellige deler. Disse kan vi løse del for del. Metoden for å finne ideer er da at vi først finner dem for de enkelte delene av problemet og så bygger videre derfra. Vi skal se på følgende problem: - Lag et kurs for barnevakter. Dette er et problem som er mye bredere enn for eksempel å lage dreiemekanismen for antenner. Problemet med å lage kurs for barnevakter kan vi lett dele opp i forskjellige underproblemer: - Hvilke emner skal inngå i kurset? - Hvem skal kurset være for? - Når skal kurset være? - Hvor skal det være? Vi kan finne på ideer for de forskjellige delene uavhengig av hverandre. Eksempler på ideer er: - Barnestell - Matlaging - Leking - Unge jenter og gutter - Besteforeldre - Ettermiddager - Sommeren - På skolen - På fotballbanen Etterpå kan vi tilpasse de forskjellige delløsningene til hverandre og utvikle totalløsningen videre til den er komplett.
GJENSTANDER En av de vanligste måtene å stimulere fram ideer på er å bruke gjenstander. Det kan være flere formål ved å bruke forskjellige gjenstander som stimuli. - De kan få tankene vekk fra problemet. Det fremmer inkubasjonen og gir underbevisstheten andre muligheter til å arbeide. - De kan direkte gi ideer til problemet. - De kan indirekte gi ideer gjennom analogier og assosiasjoner. Alle slags gjenstander kan brukes. Her er eksempler på gjenstander som jeg pleier å bruke som hjernestimuli: - Steiner av alle typer og størrelser som jeg kan få tak i og håndtere. - Avsagde steiner som ser grå og alminnelige ut utenpå, og som er hule inni med fine farger og krystaller. - Viskelær - Blyantspisser - Skjell - Trefigurer - Keramikkgjenstander - Sammenkrøllet papir - Sammenfiltrede metalltråder - Pinner - En plastpose med binders - Et syltetøyglass med fine småstein La oss se litt mer på problemet med kurs for barnevakter. Vi bruker viskelæret som stimulus. Vi får følgende ideer: Kurset må være fleksibelt. Det skal ta hensyn til at det finnes mange slags barn, foreldre, hjem og barnevakter. Barnevaktene må også lære å tilpasse seg de forskjellige barn og forhold som kan oppstå. Viskelæret fjærer. Barnevakten må vite når han eller hun skal gi etter for barnas krav og når en ikke skal gjøre det. Et viskelær brukes til å fjerne streker. Det kan gi ideen å lære barnevaktene gjemme-og-finne-leker.
ORD SOM STIMULI En av de aller vanligste formene for stimuli er ord. Gjennom hele denne boka er du blitt stimulert ved hjelp av ord. Ord kan brukes som stimuli direkte og indirekte. En måte er å velge nøkkelord ved problemet. Vi kan knytte dette ordet til nye ord. Fra det vi får, forsøker vi så å gå tilbake for å få nye ideer til problemet. Det kan vi gjøre ved å sette det vi har funnet, inn i nye sammenhenger eller ved hjelp av assosiasjoner og analogier. Vi kan også bruke et helt tilfeldig ord, tatt fra en eller annen liste med ord, for eksempel en norsk ordliste. med dette ordet lager vi nye sammensetninger. Vi kan også kombinere flere ord. Det er ofte lettest å begynne med substantiver eller verb som uttrykker noe konkret. Men alle ord kan brukes. En metode til å finne ord er å ta en ordliste, lukke øynene, bla opp i lista, sette fingeren et sted, åpne øynene og se hvilket ord du har valgt. En annen måte som virker mer personlig, er å ta forbokstaven i navnet ditt. Finn et ord som begynner på den, og sett det inn i forskjellige sammenhenger. Vi skal nå demonstrere litt av bruken av ord som stimuli. Et av mine navn er Leif. Første bokstav er l, og jeg finner ordet laser. Laser er et apparat som sender ut laserlys. Dette gir ideen at barnevaktkurset bør inneholde noe om instrukser for hvilke lys som skal være på og ikke, og når.
BILDER SOM STIMULI Bilder kan være effektive stimuli til å gi avslapping eller inkubasjon. Til dette bruket bør vi bruke bilder som er stemningsfulle. Naturbilder er ypperlige. For å få fram inkubasjon kan det være en fordel å ta seg litt tid til å se på bilder, fra et par minutter til en halv time. Du kan bruke ett eller flere bilder. Musikk forsterker effekten. Jeg bruker ofte tjue til tretti lysbilder som jeg viser i løpet av ti til femten minutter sammen med musikk. Bilder kan også brukes til å gi ideer direkte og indirekte. Både bilder som har en forbindelse med problemet, og andre, kan brukes. Bildene kan gi spontane ideer, eller vi kan analysere dem grundig for å finne detaljer som kan gi ideer. Vi kan også leve oss inn i bildene og forestille oss detaljer som vi ikke kan se, for eksempel en barnål når vi ser en skau i bakgrunnen. Jeg har en bunke postkort med forskjellige motiver. Jeg har også en samling med lysbilder som jeg bruker i grupper. Alle typer bilder kan brukes. Noen motiver som erfaringsmessig ofte gir ideer, er: - Naturbilder, både bilder av større partier og av små detaljer, for eksempel en blomsterknopp. - Mennesker. Gjerne i aktivitet. Eller i ro. - Ting laget av mennesker. - Kompliserte maskiner og andre konstruksjoner. - Kunst. Realistisk og abstrakt. Som et eksempel skal vi se på følgene problem: Forbedring av limbånd. Som stimulus bruker vi dette bildet: - Fjellnatur med noen hus som klamrer seg fast i fjellsida. Noen store fugler svever høyt oppe på himmelen. I forgrunnen en steinrøys og en bekk. - Husene som klamrer seg til fjellsida, gir ideen om et limbånd som klistrer når det skal og lar være når det ikke skal. - Steinrøysa gir ideen om å belegge limsiden på limbåndet med små steiner slik at det ikke klistrer. - Fuglene gir ideen om å bruke egg i stedet for stein. - Eggene gir ideen å belegge et bånd med små kapsler som inneholder lim. De blir knust og slipper ut limet når vi trykker på limbåndet. Når vi ikke trykker på det, kleber det ikke.
--------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke erfaringer har du med at ord, bilder og andre ting har virket som stimuli for deg i løsningen av en oppgave? ------------------------------------------------------------
TEGN IDEENE Tenkning i bilder kan gi nye ideer. Tegn ideene på en tavle eller et ark. Du kan tegne et bilde som beskriver situasjonen eller som inneholder ideer. Du kan tegne hva du vil, enten det har sammenheng med problemet eller ikke. Tegningen kan i alle fall brukes som stimulus. Du kan tegne flere bilder som følger etter hverandre, og du kan tegne sammensatte bilder. Det er mye som er lettere å få fram ved hjelp av bilder. Eksemplet viser hvordan jeg har arbeidet med kurset for barnevakter ved hjelp av tegninger.
VELG NOEN IDEER Du kan ikke gå videre med alle ideene. Du må plukke ut noen få. Det kan være lett å miste oversikten hvis du får mange ideer. Det er som regel lettere å få oversikt hvis du deler opp ideene i forskjellige grupper. Både for å velge ut ideer og for å dele dem inn i grupper trenger du kriterier å sortere etter. Hvilke kriterier du bruker for å velge, avhenger av problemet. For å hindre at du begrenser deg for mye i valget, kan det være en fordel at du bruker flere kriterier. Noen ideer velges ut fra alle kriteriene . Andre bør velges ut fra de enkelte kriteriene uten hensyn til de andre. Det gjør at vi velger ut forskjellig etter hvilket kriterium vi bruker. Eksempel på kriterier er: - Nytt. Hvor ny er ideen? - Appellerende. Hvordan appellerer ideen til deg? - Mulig. Er det mulig å gjennomføre ideen? - Lett eller vanskelig å gjennomføre? - Hvilken ide ønsker fornuften? - Hva vil intuisjonen ha? - Noe du liker. - Noe du misliker. - Noe som vil løse problemet. - Noe som føles godt. - Noe som ikke kan gjennomføres. Hvor mange ideer du velger ut på dette trinnet, avhenger av problemet. For å løse problemet med dreiemekanismen for antenner kan det være nok med en god ide. I kurset for barnevakter kan det være nødvendig med mange ideer. OBS.: Det første valget er ofte tradisjonelt. Hvis du ønsker en løsning som er utradisjonell, kan det være en fordel å stoppe opp, tenke seg om på nytt, diskutere, og velge på nytt. På denne måten gjør vi et første utvalg av ideer. I neste fase i problemløsningen velger vi ut enda mer selektivt. Da skal vi velge ut ideer etter kriterier som bestemmer hva som er en god løsning. Ofte viser det seg at det er nødvendig å gå tilbake for å plukke opp andre ideer enn dem vi først valgte ut. Men først skal vi ha et kapittel til om å få ideer.
DEN VILLFARNE FLYGEREN Tilbake til vårt problem med flygeren som ikke finner veien tilbake. Vi ser på de forskjellige formuleringene av problemet, og av noen av dem får vi følgende ideer: - Finn noen som kan spore flyet for oss. - Få folk til å kikke etter et fly. - Be radiolyttere, politi, brannvesen eller Frelsesarmeen om hjelp. - Advar folk om at de kan få et fly i hodet og bør være på vakt. - Be flygeren foreta en landing i mørket. - Finn noe som er lett å finne for flygeren. - La flygeren gi et signal slik at folk kan kjenne igjen dette flyet. - Det som er lettest å se i mørket, er lys. Finn noen lys som er lette å se fra flyet. - La flygeren holde utkikk etter en by.
SAMMENDRAG En av de beste metodene til å få gode ideer er å få mange ideer. Ideer kan ofte komme av selv hvis de får lov til å slippe fram. Men det er også mulig å øke idéproduksjonen ved hjelp av stimulerende teknikker. De faktaene vi har samlet, kan gi oss ideer. Vi får også ofte ideer ved å se på de forskjellige formuleringene av problemet. Hvis problemet lar seg dele opp, kan vi finne ideer til de enkelte delene. Ideer vi allerede har fått, kan gi impulser til nye ideer. Alle slags gjenstander kan brukes til å stimulere tankegangen - bilder også, enten ved at det gir oss ideer spontant, eller ved at vi analyserer gjenstanden eller bildet og forsøker å finne noe som ved hjelp av analogier eller assosiasjoner gir oss ideer. Musikk kan brukes til å koble av en stund fra problemet før vi begynner på ny frisk. Ord kan også brukes som stimuli, enten ved at ordet brukes direkte i en ide', eller ved at det ved hjelp av analogier eller assosiasjoner gir nye ideer. Ideer kan også tegnes. Og tegninger kan brukes som stimuli for nye ideer. For å få oversikt over mange ideer kan det være en fordel å dele dem inn i grupper. Vi velger ut ideer etter forskjellige kriterier. Det kan lønne seg å bruke flere enn ett kriterium. Bruk gjerne kriterier som er forskjellige fra hverandre. Det kan også være en fordel å vite hvilke kriterier vi velger etter. Det første valget av en ide' er ofte tradisjonelt. Hvis vi ønsker utradisjonelle ideer, kan det være en fordel å tenke seg om og velge på nytt.
OPPGAVER
1 Gjør ferdig oppgaven med å lage et kurs for barnevakter. Bruk den trinnvise problemløsningsprosessen som vi har gjennomgått. Legg mest arbeid i idéfasen.
2 Få ideer til hvordan du skal utvikle din kreativitet og dine egne ferdigheter som problemløser. Gå igjennom dette kapitlet på nytt og bruk de forskjellige metodene som er gjennomgått.
3 Legg opp en plan for å gjøre ting som er uvanlige for deg. Det trenger ikke være store og krevende ting. Det er nok å gå en tur på et uvanlig sted i nabolaget, høre et radioprogram du ellers aldri ville høre, gå på en utstilling eller et annet arrangement som du ellers ikke ville gå på, osv. |