? ? ?

          NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET 

                                                    NIK     

 Forside Kreativitet Tjenester Temaer Nettverk Litteratur

 

Brainstorming - Hjernestorm

Tradisjonell Brainstorming

Vanligvis foregår Brainstorming på den måten at en gruppe sitter sammen og arbeider med et problem. De lar det storme med ideer.

Deltakerne legger fram sine ideer så fort de kommer på dem. Det skal ikke være noen vurderinger, kommentarer eller diskusjoner av de ideene som kommer fram.

Vurderinger blir eventuelt gjort etter at selve Brainstormingen er ferdig.

Tre trinn i Brainstorming

1. Finne fakta

Denne fasen består av to deler; forberedelser og problemdefinisjon.

Forberedelser betyr å samle inn og analysere relevant informasjon.

Problemdefinisjon er her å definere problemet ved å dele det opp i sine enkelte deler.

2. Finne ideer

I denne fasen lar vi det storme med ideer for å finne flest mulige ideer.

Det er denne fasen de fleste forbinder med ordet "Brainstorming".

3. Finne løsninger

Her blir noen av ideene valgt ut. De blir bearbeidet videre enten ved hjelp av Brainstorming eller med andre metoder.

Brainstorming er derfor en slags forkortet CPS. I virkeligheten ble CPS laget som en videreutvikling av Brainstorming.

 

Beskrivelsen er tatt fra bøkene:

Praktisk nytenkning - Systematisk og kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth

Kreativ undervisning
av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

 

 

 

 

 

 

Kreative prinsipper i  Brainstorming

Brainstorming bygger på de to hovedprinsipper :

Utsett vurdering

Formålet med utsatt vurdering er å slippe kreativiteten løs.

Kvantitet gir kvalitet

Tanken er at jo flere ideer vi har, desto større er sjansen for at det skal være en god ide blant dem.

 

4 viktige kreative regler i Brainstorming

1. Ingen kritikk eller vurdering

Dette er den viktigste regelen. La alle ideer få komme fram. Vanligvis noterer vi ideene etter som de kommer. Det gjør ingen ting om det kommer dumme eller urealistiske ideer. Når vi siden skal velge ut de brukbare ideene, kan vi hoppe over dem vi vil.

For at de gode ideene skal komme fram, er vi nødt til å slippe fram de dårlige også. Og det viser seg ofte at dårlige ideer gir støtet til gode. I mange tilfeller vil de dårlige ideene vise seg å være de beste, etter at vi har tenkt oss mer om, eller bearbeidet ideene videre.

2. Slipp deg løs og bruk fantasien

Prøv å være uformell. Tillat deg selv og andre å spøke, å komme med rare ideer, dumme ideer, utradisjonelle ideer og ikke minst tradisjonelle ideer (de kan ofte også være gode).

Hensikten er å få fram flest mulige ideer og å skape et godt klima for idéskaping.

3. Finn flest mulige ideer

Dette er prinsippet om at kvantitet gir kvalitet. Prøv å finne fem, eller tre, eller ti ideer til når det har stoppet opp. Ofte dukker de beste ideene opp etter at vi har holdt på en stund.

4. Bygg på tidligere ideer

Se på de ideene som har kommet fram. Gir de nye ideer? Går det an å bygge videre på dem? Eller kan de kombineres?

Bruk av Brainstorming

Grupper fra fem til ti

Brainstorming er ment for bruk i grupper. Vanligvis blir det anbefalt å være fra fem til ti deltakere i gruppa.

Men Brainstorming er også blitt brukt i langt større og mindre grupper.

Du kan også godt kalle det Brainstorming når du holder på for deg selv, hvis du følger de fire reglene over.

Fra en halv til en time

Ofte blir det anbefalt å bruke fra en halv til en time på Brainstormingen.

Men prinsippene kan brukes selv om en holder på bare i noen sekunder eller minutter. Og enkelte brainstormingmøter kan vare i mange timer.

Muntlig eller skriv ned

Vi kan legge fram ideene muntlig uten å skrive dem ned. Det kan gå raskere og mer utvungent hvis vi ikke skriver.

Eller vi kan skrive dem ned etter som de kommer. Nedskriving av ideene gjør det lettere å huske dem.

Det gjør også at flere sanser blir stimulert. Hvis en person skriver ideene på en tavle eller store ark som er synlige for alle, er det lettere å bruke de eksisterende ideene til å finne nye.

Enkle, lettforståelige problemer

Brainstorming egner seg best til enkle, lettforståelige problemer som er klart formulert, og til å finne mange og nye ideer til å løse slike problemer. Det er nettopp i idéskapingsfasen Brainstorming mest blir brukt.

Mer kompliserte problemer kan også behandles med Brainstorming. De bør da deles opp og hver del behandles for seg.

Sammen med andre metoder

De beste resultatene får vi hvis Brainstorming brukes sammen med, eller som en del av, andre metoder og teknikker. Brainstorming er ofte et viktig element i andre metoder.

Prinsippene og reglene for Brainstorming er oftest anvendbare også i andre metoder.

Lovprising eller fiasko?

Undersøkelser omkring bruk av Brainstorming har gitt svært varierende resultater, fra entusiastiske lovprisninger til at det gir dårligere resultat å bruke metoden enn å ikke bruke noen i det hele tatt.

Noe av forklaringene ligger nok i at Brainstorming er blitt brukt til problemer der den er dårlig egnet.

En annen årsak er at enkelte har forsøkt å bruke metoden med utrente prosessledere og grupper. For å få Brainstorming til å fungere, trengs det trening.