TILLEGG 2 SJEKKLISTER

Sjekklister er huskelister som kan brukes i de forskjellige fasene av problemløsningen. Ved å gå gjennom listene vil blir du minnet på en del som kan være viktig for løsningen av det problemet du holder på med.

Ikke alt i listene er like relevant for alle typer problemer.

Prøv å bruke sjekklistene på noen problemer, så ser du hvordan de virker.

SJEKKLISTE 1

FORBEREDELSE TIL PROBLEMLØSNING

Dette skjemaet brukes som forberedelse til problemløsningen. Gå gjennom dette før du begynner å løse problemet. For arbeid i grupper brukes det som et skjema som skal fylles ut før arbeidet begynner. Som en forberedelse skal du svare på spørsmålene under.

1 FORMULER PROBLEMET I EN SETNING.

2 HVORFOR ØNSKER DU Å BEHANDLE DETTE PROBLEMET?

3 HVORDAN ANGÅR PROBLEMET DEG?

4 HVORDAN ANGÅR PROBLEMET ANDRE?

5 HVA HAR DU GJORT MED PROBLEMET TIL NÅ?

6 HVA HAR DU TENKT TIL Å GJØRE VIDERE?

7 HVILKEN MYNDIGHET OG MULIGHET HAR DU TIL Å GJØRE NOE MED PROBLEMET?

8 HVIS DU SKULLE ØNSKE DEG EN IDEELL LØSNING, HVORDAN SKULLE DEN VÆRE? (Du trenger ikke være realistisk, finn gjerne en løsning som oppfyller din villeste fantasi.)

SJEKKLISTE 2

CPS

Denne sjekklisten brukes som et hjelpemiddel når vi bruker CPS-metoden. Den gjør det lettere å huske hvor vi er i prosessen og å gå fram og tilbake mellom de forskjellige trinna.

SITUASJONEN

Formuler problemet.

FAKTA

Hva? Hvem? Hvor? Hvorfor?

Hvordan? Når? Finn relevante og andre informasjoner.

Velg noen få av faktaene.

PROBLEM

Flest mulige formuleringer av problemet. Fra flest mulige

sider. Formuler problemene med: Hvordan ...?

Velg en eller noen få problemformuleringer å gå videre med.

IDEER

Finn flest mulig ideer: gode, dårlige, nye og gamle.

Velg 3-5 ideer til å gå videre med.

LØSNING

Finn først kriterier for løsning. Velg de viktigste kriteriene.

Bruk kriteriene til å bearbeide og velge ideer.

AKSEPT

Finn kriterier for løsning.

Velg de viktigste kriteriene.

Bruk kriteriene til å bearbeide og velge ideer.

HANDLINGSPLAN

Sett opp en plan for det videre arbeidet.

Hvem gjør hva? Hvordan? Når?

SJEKKLISTE 3

INFORMASJONER

Denne listen brukes for å gi ideer til innsamling og bearbeiding av informasjoner.

RELEVANTE OG IKKE RELEVANTE OPPLYSNINGER

Observasjoner om problemet. Se på problemet og merk deg de opplysninger du kommer på. Finn også opplysninger som ikke har noe med problemet å gjøre.

Hva slags opplysninger finnes om problemet? Hva kan skaffes? Hvilke kilder finnes for opplysninger?

HVEM ER INVOLVERT?

Hvem er involvert i problemet eller i løsningen av det? Hvordan? Hvorfor?

TIDLIGERE ERFARINGER

Hvilke erfaringer har jeg fra før? Fra lignende problemer og fra andre problemer? Hva minner det meg om? Hva får det meg til å tenke på (også slikt som ikke ser relevant ut)?

ANDRES ERFARINGER OG KUNNSKAPER

Hva kan andre som kan være til nytte? Hva har andre gjort med lignende problemer? Hvem? Hvordan? Hvorfor?

NATURENS LØSNINGER

Hvordan har naturen løst lignende problemer?

ANALOGIER OG ASSOSIASJONER

Finn analogier til andre problemer som du selv har eller har hatt, som andre har eller har hatt, eller til noe i naturen.

Får du noen assosiasjoner i forbindelse med problemet?

BRUK STIMULI

Bruk stimuli til å finne nye informasjoner: ord, setninger, gjenstander, bilder, lukter, smaker, stemninger osv.

Tegn problemet og informasjoner i forbindelse med det.

ANALYSE AV INFORMASJON

I hvilke grupper og klasser kan opplysningene deles opp?

Hvilke opplysninger henger sammen? Og hvilke er uten sammenheng?

Hva trenger jeg av mer informasjon? Hva kan være nyttig? Hvor finner jeg det?

Hvilke informasjoner ville andre merke seg? Andre personer, dyr, gjenstander osv.

Kan problemet deles opp? Gjenta gjennomgangen for hvert delproblem.

VIKTIGSTE INFORMASJONER

Velg ut de opplysningene som det er viktigst å merke seg for det videre arbeidet.

SJEKKLISTE 4

PROBLEMET

For å analysere, forstå og reformulere problemet.

MED ANDRE ORD

Ta utgangspunkt i den opprinnelige problemformuleringen og prøv å formuler den med andre ord.

BRYT NED PROBLEMET

Kan problemet brytes ned i mindre deler? Gjør det.

BESLEKTEDE PROBLEMER

Hvilken andre problemer henger sammen med det problemet vi ser på? Hvilke andre problemer er løst hvis vi løser dette problemet? Hvilke er ikke løst? Hvilke problemer får vi hvis problemet ikke blir løst? Hvilke kan vi likevel løse?

ÅRSAK OG VIRKNING

Hva er årsaken til problemet? Er problemet en følge av andre problemer? Er det en årsak til andre problemer?

SE PÅ INFORMASJONENE

Se på informasjonene? Hvilke problemformuleringer kan disse gi idé til?

STILL SPØRSMÅL

Still alle typer spørsmål du kan finne på i forbindelse med problemet. Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Når? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvor lenge?

Spør hva som skjer hvis problemet blir løst og hvis det ikke blir løst. Til svarene spør du på nytt hva hvis.

Spør hvorfor det er et problem og hvorfor du ønsker å få det løst. Til svarene spør du på nytt hvorfor.

ANDRES SYNSVINKLER

Hvordan vil andre mennesker se på problemet? Mennesker som har noe med problemet å gjøre og andre.

Hvordan vil dyr og gjenstander se problemet?

ØNSKETENKNING

Hva ville du ønske skulle skje med dette problemet? Hvilke problemformuleringer gir dette?

DET EGENTLIGE PROBLEMET

Finnes det ett eller flere problem som kan sies å være "det egentlige problemet"?

VELG EN PROBLEMFORMULERING

Velg en problemformulering: en du har, en ny eller en kombinasjon av flere.

FORMULER MED HVORDAN

Reformuler problemet til en løsningsorientert hvordan-formulering.

SJEKKLISTE 5

IDEER

Brukes til å finne flest mulig ideer.

SE PÅ PROBLEMENE

Se på den problemformuleringen du har valgt og andre av problemformuleringene. Hvilke ideer gir dette?

SE PÅ INFORMASJONENE

Se på informasjonene. Hvilke ideer gir de?

BRUK STIMULI

Bruk gjenstander, bilder, ord, lukter og annet som stimuli.

Stimuler alle sanser.

TEGN

Tegn opplysningene, problemene og ideene som kommer fra dette.

MORFOLOGISK ANALYSE

Del problemet, ideene eller løsningene opp i dimensjoner. For hver dimensjon velger du parametere. Sett opp et skjema for morforlogisk analyse. Bruk dette til å finne ideer.

SE PÅ NATUREN

Se på lignende problemer i naturen. Se også på helt andre systemer i naturen.

EGNE OG ANDRES ERFARINGER

Se på problemer du tidligere har arbeidet med. Se på kunnskaper du har på andre områder. Gir dette ideer?

Se også på hva andre har gjort, med lignende og andre typer problemer.

ANDRE SYNSVINKLER

Hva ville andre mennesker, dyr eller gjenstander foreslå?

ANALOGIER OG ASSOSIASJONER

Hvilke analogier finnes til problemet? Hvilke assosiasjoner gir det?

Finn utsagn som ikke har noe med problemet å gjøre. Knytt forbindelser til problemet ved hjelp av analogier og assosiasjoner.

FINN VILLE IDEER

Finn ideer som er ville, rare, urealistiske, ugjennomførbare osv. Omform ideene til noe mer fornuftig.

ANALYSER OG VELG IDEER

Del opp og sett sammen ideer. Klassifiser og analyser ideene. Bygg videre på ideer.

Velg de ideene du ønsker å gå videre med.

SJEKKLISTE 6

BEARBEIDING AV IDEER

SVAKE OG STERKE SIDER

Finn de sterke og svake sidene ved ideene. Gjør de gode sidene bedre. Ta vekk de dårlige sidene eller minsk virkningen av dem.

Konstruktive kommentarer er en metode til å bearbeide ideene på denne måten.

SETT SAMMEN IDEER

Bryt ned ideene. Bygg opp nye ideer fra delene av tidligere ideer.

VURDERING OG GJENNOMFØRING

Hva gjør en ide god? Hva gjør den dårlig? Hvem blir berørt av problemet og løsningen? Hvem kan påvirke løsningen? Hva vil skje før løsningen er gjennomført?

Spør hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, når osv.

HVA ER KRITERIENE

Finn kriterier ut fra dette for vurdering av løsningen. Det vil si kriterier:

- for å vurdere kvaliteten på løsningen

- for at løsningen skal bli akseptert

- for at løsningen skal gjennomføres

Vurder kriteriene. Hvilke er viktigst? Er noen så viktige at hvis de blir oppfylt, garanterer eller stopper de gjennomføringen av en løsning?

VELG DE VIKTIGSTE KRITERIENE

Velg ut de kriteriene som er viktigst for å få gjennomført en god løsning.

VURDER LØSNINGENE MOT KRITERIENE

Vurder aktuelle løsninger mot kriteriene. Oppfyller de kriteriene eller ikke? Er det nødvendig at de oppfyller disse kriteriene?

BEARBEID LØSNINGENE UT FRA KRITERIENE

Bearbeid løsningene slik at de blir bedre i overensstemmelse med kriteriene.

VELG UT ENDELIG LØSNING

Etter alle vurderingene og bearbeidingen velger du ut en eller flere løsninger som skal gjennomføres.

SJEKKLISTE 7

OSBORNES IDÉGENERERENDE SPØRRETEKNIKK

Dette er et mye brukt skjema for idégenerering og for bearbeiding av ideer.

TILPASSE

Hva annet ligner på dette? Hva ligner ikke? Hva er annerledes? Hva er nærmest eller mest nærliggende?

MODIFISERE

Hvordan kan det forandres? Forandre betydning? Forandre farge, form, materiale, utseende, vekt, bevegelse, tempo, bruksområde, bruksmåte, stilling, virkning, lyd, lukt osv.?

FORSTØRRE

Kan noe gjøres større? Legges til? Utvides? Overdrives? Mer farge, form osv? (se MODIFISERE)

FORMINSKE

Kan noe gjøres mindre? Tas vekk? Trekkes fra? Komprimeres? Underdrives? Mindre farge, form osv? (se MODIFISERE)

ERSTATTE

Kan jeg bruke noe istedenfor det jeg ser på? Hva heller? Hvem heller? Hvor heller? Er det deler som kan erstattes? Prosesser? Bruksmåter?

OMARBEIDE

Kan noe byttes om? Snus opp-ned? Av farge, form osv? (se MODIFISERE)?

REVERSERE

Kan noe snus om? Positivt til negativt? Negativt til positivt? Opp til ned? Ned til opp? Foran til bak? Årsak til virkning?

KOMBINERE

Hva kan settes sammen? Kombineres? Legeres? Blandes?

ANDRE ANVENDELSER

Kan det brukes på andre måter? Til andre ting? På enklere eller mer komplisert vis?

GJØRES BEDRE

Kan noe gjøres bedre? Mer nøyaktig? Raskere? Behageligere? Mer anvendelig? Sterkere? Tryggere? Sikrere? Penere? Bedre tilpasset spesifikasjonene? Mer pålitelig?

PERSONLIGE BEHOV OG KRAV

Hvordan oppfyller det forskjellige menneskers personlige behov og krav? Ønsker? Smak? Liker og misliker? Gøy? Kjedelig?